Cook Islands 07

Alle ting kommer til en ende – og nå snart denne reisen.

Vi har reist igjennom sydhavskultur og møte med spennende mennesker – men også igjennom vårt eget indre. Sammen har vi skapt felles minner. Møte har bydd på en kultur og mennesker så totalt forskjellig fra alt det vante – og har gitt oss frukter vi kan høste i lang tid.

Lite vet vi om de store nyheter der ute de siste fire måneder – men vi senser at det kanskje, ganske så sakte, har skjedd noe med oss.

Vi takker Petter i det rosa huset for tips om ”Leve langsomheten” av Owe Wikström og møter den trønderske høsten mer fulloppladet enn noen gang.

Dedikerer til slutt epilogen til Johnny Frisbie fra hennes ”Frisbies in the South Seas”;

“The reef welcomes yet resists the crushing power that moves over it with an exploding roar as the wave sends spray crashing high into the air, forming a brief rainbow in the sun, while the swell, its power spent, rolls quietly now into the haven of the deep lagoon.”

Maria, Erlend, Vidar og Terese sier på gjensyn Cook Islands!

dansing 2.jpg

Date: 03. aug. 2007Views: 133

Cook Islanderne kan dette med å feire – og nå overgår de alt annet vi har sett. Nå er det nemlig tid for å feire sin uavhengighet, slik de fikk den fra New Zealand i 1965. Og de nøyer seg ikke med _en_ dag – her er det 9 dager til ende i et heseblesende program med imponerende mangfold og innhold! Opptogsparaden på fredag har vi mange bilder fra, den var både kreativ og morsom. Høydepunktet hittil er uansett dansekonkurransene i det store auditoriet. Programmet varer fra klokken 7 om kvelden til nesten 11, fem dager til enda. Det er fullt hus, for lengst utsolgt, tre tusen feststemte mennesker er samlet og enda flere står utenfor og nyter livet ved alle salgsbodene. Vi har kjøpt billetter i god tid og har gode seter. To dager har vi vært der hittil, vi har en dag igjen – og tro oss – dette er ikke kjedelig et eneste sekund!

dansing 3.jpg

Date: 03. aug. 2007Views: 126

Øyene konkurrerer seg i mellom innen en rekke ulike dansedisipliner. Scenen er stappfull
av danseglade mennesker, kvinner som menn, unge som gamle. De har øvd i mange måneder nå og setter alt inn på å forsvare sin øys ære. De lengste har reist hele 1300 km fra de nordligste øyene Penhryn og Manihiki. Aitutaki, Atio, Mauke, Mitiaro og Mangaia er også representert, samt en tropp av Cook Islandere fra Auckland. Alle har de kommet for å danse og underholde hverandre her på Raro (som selv har hele 4 dansetropper). Vi har vært på en del danseopptredener her nå; “dancer of the year”, island nights og dets like, men alt blir liksom en blek etterligning. Dette er showet de gir alt på – ingen over, ingen ved siden.

solnedgang 2.jpg

Date: 18. juli 2007Views: 149

Se ellers bilder i det siste album. Her har vi også bilder fra huset vi har bodd i disse siste 3-4 ukene av vårt opphold – et pålehus på stranda lenger vest på øya, i Arorangi. Vi har hatt noen fantastiske solnedganger fra verandaen og vi har stått med kikkert og sett hvaler leke i vannet rett utenfor revet (juli og august er hvalsesong)!

Rock Pool.jpg

Date: 11. juli 2007Views: 119

En liten maskin med plass til 12 passasjerer tok oss de to hundre kilometerne sørøst for Rarotonga. En kort beskjed fra andrepiloten om at reisen tok 40 minutter. Ut av ingenting dukket hun plutselig opp. Irrgrønne dalsider med et dramatisk klippelandskap som stolt reiste seg langs hele kysten. Lange, øde strekninger med noen ganske få hus. Vi var klare for landing. Åååå – for en landing. Vi formerlig stupte ned…

Les hele artikkelen her…

Mangaia

Date: 20. juli 2007Views: 1886

Det var Mangaia jeg ville skrive om. Det ble en flott tur, kanskje den mest minnerike av alle utfluktene i denne reisen, det var i hvert fall annerledes og vi møtte så mange givende mennesker. Mange bilder er lagt ut – ta en titt, kanskje skriver jeg noe mer senere, hvem vet.

veldig giftig stonefish.jpg

Date: 02. juli 2007Views: 139

En annen historie er mer påtrengende. Og mye sterkere. Dessverre. Opplevelser går jo langs mange akser, i mange retninger, med ulike fortegn. Du har hørt om slangen i paradis. Jeg traff min slange på tirsdag. Stonefish. Tråkket på en. Vi lekte med en frisbee i det grunne vannet på stranda. Bruker vanligvis revsko. Ikke da. Trodde ikke det var nødvendig. Stonefish er som regel ikke på sand. Som regel…

Det sa pang. Som en spiker som rev inni foten. Dette anbefales ikke. Det er verre enn hoggormbitt leser jeg på det norske helsedepartementets sider. Det føltes som jeg mistet foten fra kneet og ned. Og smertene ble bare verre og verre. Det tok 50 minutter før jeg kom til sykehuset og det føltes som en evighet. Der hadde de ikke annen medisin enn varmt vann… ikke noe motgift… fikk smertestillende sprøyte i armen og rett i foten. Da ga det verste seg, men ikke helt. Jeg hadde kraftig vondt hele den kvelden og halve natta. Da – omsider – var siste rest av giften fordrevet – og jeg kunne puste ut. Foten ble imidlertid svært så forvokst – det er den enda. Jeg går på pennicillin og vil bli helt bra! Takk og pris, men det tar noen dager til.

Moralen er enkel: Selv på den fineste strand her nede – bruk revsko! Jeg kom fra dette med
skrekken og er svært glad for det.

Ikke nøl med å se den tredje og helt siste episode av Blodig alvor seriene. Den er så klart bedre, lengere og mer action fyllt.

Det er noen ting jeg må si om filmen. Etter Erlend (jeg) sier “sjefen venter” er filmen ferdig, og det går rett over til tabber, og rulletekst.

Nå har vi kommet hjem fra Mangaia, og alt er ved det normale nå (bortsett fra et lite uhell med pappa som du kan lese om over), og vi gleder oss til constitution days. Det er en serie feire dager, som blir feiret med dansing, synging, og skuespill. Det blir sikkert bra.

Du kan se den siste Blodig Alvor filmen her….

Ta det rolig kjære seere. Blodig alvor 2 er her, og jeg garanterer at den blir enda bedre en den forrige. Denne gangen kommer også en ny person inn i filmen. Du får også vite bakgrunnen til hovedpersonene, og hvorfor de jakter på hverandre.

Jeg, Maria, mamma og pappa skulle egentlig være på Mangaia, men uheldigvis kjørte flyet “fra” oss. Det kjørte klokken 6. 00, i stedet for 9.00. Veldig rart, men Grete sier at det er vanlig at Air Rarotonga drar før det bestemte tidspunktet. Flyselskapet hadde prøvd å ringe oss, men vi hadde gitt dem nummeret fra det forrige huset vårt. Derfor fikk de ikke til å kontakte oss. Heldigvis fikk vi en rabatt på tilsammen $100 fordi denne lille “feilen” skjedde. Flyet vårt til Mangaia drar i morgen (onsdag) klokken 9.00.

Uansett er vi på Rarotonga i beste velgående. Jeg selv morer meg med å redigere Blodig alvor 3. Gled dere!!!

Du kan se Blodig alvor 2 her….

utsikt fra one foot isl.jpg

Date: 03. juli 2007Views: 113

Da er vi vel tilbake på Rarotonga etter en knapp uke på en øy litt lenger nord og merkbart nærmere ekvator – Aitutaki. Aitutaki har en fantastisk lagune – mange mener den vakreste i hele sydhavet – her får selv Bora Bora knallhard konkurranse.

ikke saa vaerst.jpg

Date: 03. juli 2007Views: 112

Dette var også den siste uken for Tomas – og hvilken avslutning det ble for hans tur. I går så vi han vel avgårde – han er i skrivende stund et sted i mellom LA og London.

Av opplevelsene på Aitutaki er nok de to nettene ute på en av småøyene i lagunen den sterkeste. Her hadde vi faktisk en hel øy for oss selv – intet mindre! Med palmer og hvit sand, stekende sol, tropisk regn som forsvant og en vanvittig stjernehimmel om kvelden.

fisking.jpg

Date: 05. juli 2007Views: 107

Helt alene var vi ikke – for vårt vertskap, “dronning” Tutai og hennes ekstemann Des passet på oss (og startet og stoppet dieselaggregatet med døgnets rytmer). Dronning er hun faktisk – eller ariki som det heter. Det er 24 ariki i Cook Islands – tre fra Aitutaki. De har i dag symbolsk makt som kongen i Norge – men er da tilsvarende aktet. Så å lære å fiske på Cook Islands vis av en ekte dronning er da ikke så værst, Tomas og Erlend?

lunch paa honeymoon isl.jpg

Date: 03. juli 2007Views: 137

Ellers var vi på båttur i lagunen og fikk passene stemplet på de berømte “One Foot Island” og “Honeymoon Island”. Det var så billedskjønt her at hele 63 bilder finnes i vårt Aitutaki album. Meget bra snorkling også – med bl.a. en giant giant clam – kanskje 80 cm stor! På “marine research center” fikk vi sett skilpadder fra lagunen og den svært så giftige stonefish. Tråkker du på den så lever du bare noen timer til om ikke motgift er i din nærhet…

bursdagsbarnet.jpg

Date: 06. juli 2007Views: 108

Marias 10-årsdag ble naturligvis markert! Vel planlagt fikk hun starte dagen på vår øde øy i paradis – med ditto gaveåpninger. På kvelden var vi tilbake på hovedøya og slo på stortromma med en meget god middagsbuffet på Pacific Resort. Det var levende musikk og når desserten ble servert – ble en spesialkake med lys bragt inn til Maria og bandet spilte to ulike “happy birthday” sanger for henne – der “Maria” inngikk i teksten – hvorpå gjestene klappet! 10-årsdag er ikke hverdagskost.

Tilbake her i Raro er vi faktisk bare i dag – i morgen begynner nok en ekspedisjon – denne gang dessverre uten Tomas – nå skal vi fly til stillehavets eldste øy – Mangaia. Der blir vi en uke – så får vi se hva det bringer.

<

tomas viser bilder.jpg

Date: 06. juli 2007Views: 118

Til Tomas vil vi bare si at det har vært fantastisk å ha deg som vår gjest. Det er pussig, men det er alt for god plass i baksetet av bilen her i dag – og kjøreturene på backroad mangler liksom noe…

Hei,
Nå er det bare en uke igjen for Tomas, og vi avslutter med en knall tur til Aitutaki. Jeg tror vi begge gleder oss veldig.

I den tiden Tomas har vært her har vi også begynt på en film serie, som skal bli vist på denne siden. Den første av 3 stykker kan dere se nederst. Vi lover leserne at dette blir veldig bra. Håper så mange som mulig vil følge med, og at de som gjør det sprer nyheten om at en Tomas/Erlend film er i gang.

Vi garanterer mye drap og blod, og vi har allerede episode 2 klar. Den blir mye lngere en den første

Episode 3 vil bli filmet på Aitutaki, og Tomas vil uheldigvis ikke bli med på å redigere filmen. Jeg skal gjøre mitt beste for å få den bra

Aldersgrense: 11 år
Unntak: Mads Frigstad (snart 11 år)

Du kan se den første Blodig-Alvor filmen her….

ga mersmak.jpg

Date: 25. juni 2007Views: 107

Hei alle sammen.
Nå har det gått nok en uke for meg her på Rarotonga. Dette er faktisk den siste hele dagen for meg her på Rarotonga, siden i morgen tidlig skal vi dra til Aitutaki; en øy som visst nok skal ha enda finere og hvitere strender.
På lørdag var jeg, Erlend og Vidar ute å dykket med ordentlig dykkeutstyr (flasker med luft osv.).

i blant fisk.jpg

Date: 30. juni 2007Views: 99

Det var nok en opplevelse for livet.
Vi hadde et lite kurs på ca. to meters dyp, ikke så langt unna land. Da så vi en Eagle Ray, det er en flydre med veldig lang hale, men den var ikke mer enn en halv meter i diameter.
Når vi hadde fullført det lille kurset, som inneholdt blandt annet å fylle dykkermasken med vann og så tømme den for vannet, mens vi var under vann, tok vi båt litt lenger ut. Der måtte vi sette oss på båtkanten, for så å rulle ut bakover.

alle tre paa bunnen.jpg

Date: 30. juni 2007Views: 99

Vi var cirka på fjorten meters dyp, men vi var på det meste litt over femten meter, og vi så mange rare fisker vi ikke hadde sett før.
Det var en helt ny følelse å kunne puste under vann, og jeg kommer helt sikkert til å gjøre det mange flere ganger…
Neste gang jeg skal med min famlile på ferie, må jeg jeg nok dra med meg pappa.
-Og til deg pappa, jeg vet det er lenge siden du har dykket, så du må nok begynne å gjøre det klar;)
Dette er nok det siste jeg kommer til å skrive før jeg drar hjem igjen neste lørdag.

Det nærmer seg bursdagen min nå. YYEESS!! Skal ikke feire den på Raro, ikke på Aitutaki, men på en eller annen øde øy litt uten for Aitutaki. På den “øde øyen” er det ingen som bor. De bare leier ut to hus der. Vi skal bo i ett av de husene i 2 netter. Det blir morsomt og feire bursdagen min der. Sannsynligvis et minne for livet.

Så har de to beste vennene mine her dratt. Og jeg vavner begge noe veldig. Jeg var til de nesten hver dag. Da skjønner du at jeg ikke har hatt mye tid til og skrive på siden.